Eiendomsmarkedet i Norge vinter 2025

For å ha et omforent rammeverktøy for ulike bærekraftsforskrifter og -standarder er Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) innført i EU og dette lovkravet skal kombinere nye og gamle bærekraftsinitiativer. Bildet under hentet fra UN Global Compact Network Sweden og oppsummerer universet godt. Med loven følger nye felles standarder for bærekraftsrapportering, ESRS – hvor man finner kravene til rapportering.

I Norge har Finansdepartementet lagt fram et forslag om endring i regnskapsloven og en rekke andre lover slik at CSRD også blir gjennomført i norsk lov. Lovforslaget ble vedtatt i norsk lov i oktober 2024. Når et foretak omfattes av de nye kravene beror på selskapsform, foretakets størrelse og om foretaket har utstedt verdipapirer som omsettes på regulert marked. Dog vil de som er underlagt rapportering kreve informasjon fra sin verdikjede, så lovkravet vil få umiddelbare ringvirkninger. I første omgang er det de største selskapene som skal rapportere (på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler; balansesum 290 MNOK, salgsinntekt 580 MNOK og gjennomsnittlig 250 årsverk, ca. 1200 norske selskaper), og dette øker fram til 2028.

Newsec forventer at det i første omgang vil være fokus på å få i gang rapporteringen på riktig måte, herunder innsamling av (riktig) data. Etter hvert vil det materialiseres seg noen frontfigurer på bærekraftig prestasjon og man vil kunne få en bedre forståelse av det grønne skiftets påvirkning på, ikke bare energieffektivitet, men også sosial bærekraft og vår påvirkning på biodiversitet. For klimagassutslipp forventer vi flere og flere selskaper med et klart nullutslippsmål. En viktig hovedendring med denne lovendringen, er at rapportering på bærekraft nå blir en del av årsrapporten og det vil framover bli mer og mer enkelt å vurdere et selskaps grønne profil. Og dermed vil det ikke ta mange år før klienter kun vil velge bærekraftige leverandører. Selv om det ikke er mange selskaper innenfor næringseiendom som skal rapportere i første omgang, så vil denne bevisstgjøringen klart kunne endre holdninger innenfor leietakeruniverst og finansieringssektoren. Det er derfor en klar anbefaling å sette seg inn i kommende krav allerede nå og gjerne begynne med frivillig rapportering. Det vil ikke ta mange år før grønne valg blir en selvfølge.

Foruten implementering av CSRD, er det også andre direktiver som oppdateres i EU. Det siste er EUs bygningsenergidirektiv (EPBD). Det er godt kjent at tiltak innen eiendom er avgjørende for å nå klimamålene innen 2050. Reglene i EPBD er direkte koblet opp mot målsetning «Fit for 55», der utslipp av klimagasser skal reduseres med 55% innen 2030. Håpet er at EPBD vil bidra til å oppnå en svært energieffektiv og av-karbonisert bygningsmasse innen 2050, skape et stabilt miljø for investeringsbeslutninger, samt muliggjøre forbrukere/bedrifter å ta mer informerte valg for å spare energi og penger.

Det har lenge vært varslet en oppdatering og den var fryktet å bli meget streng. Endelig direktiv ble vedtatt i april 2024 og revidert forslag er noe mindre strengt enn først antatt fra første utkast. Største endring er at det legges mer ansvar på landene og mindre på eiere av bolig og næringsbygg ved at man ser et lands bygningsmasse under ett. Som vist av tidslinjen under skal for eksempel de 26% dårligste næringsbyggene renoveres innen 2033 – det settes ikke krav til et minimum energimerke til hvert enkelt bygg.

Trolig vil liknende krav innføres i Norge, da vi gjennom EØS-avtalen er bundet til å implementere EU-lovgivning. Det kan ta noe tid, siste bygningsdirektiv ble innført i EU i 2010, men ble ikke en del av EØS-avtalen før 2022. Likevel anbefaler Newsec eiendomsbesittere å være proaktiv og forberede seg på kommende endringer i lovverk og krav knyttet til energireduksjon, herunder utvikle strategi for å oppnå netto nullutslipp innen 2050. For selv om lovkravet ikke trer i kraft her i Norge, så vil det trolig bli sett på om «best practice».

Newsec har brukt mye tid og ressurser på temaet og kan ved forespørsel holde egne innlegg samt bistå eiendomsbesittere med å kartlegge porteføljen, utarbeide «road maps» mot et grønt løft og rådgi på dobbel vesentlighetsanalyser i forbindelse med CSRD-rapportering. Vi kan også foreta en enkel screening av eiendommer opp mot taksonomien, spesielt miljømål 1 (Climate mitigation / energiforbruk) og miljømål 2 (Climat adaption / klimarisiko).