2. Makroøkonomi - hovedbildet
Første halvår har vært preget av flere store makroøkonomiske og politiske begivenheter. Trump er gjeninnsatt som president i USA, globale handelsmønstre har blitt et politisk spillekort, og Norges forhold til EU har fått større betydning og oppmerksomhet enn på flere tiår. Her hjemme har Norges Bank endelig begynt normaliseringen av styringsrenten, og gjennomført to rentekutt. Det store spørsmålet nå er om den annonserte banen mot en normalisering av renten vil utvikle seg slik Norges Bank har lagt til grunn, eller om internasjonale og nasjonale forhold vil stikke kjepper i hjulene for de planlagte rentekuttene.
Norsk økonomi har, til tross for høye renter, vokst mer enn Norges Banks forventning så langt i 2025. Etter svak BNP-vekst i 2024 har utviklingen tatt seg opp, og BNP for Fastlands-Norge steg med 0,6 prosent i 2. kvartal 2025, etter en oppgang på 1,2 prosent i kvartalet før. Norges Banks nyeste anslag er at veksten for året vil bli 2,0 prosent. Økt etterspørsel fra husholdningene har hatt størst bidrag til veksten i år. Fremover forventes oppgang for bygg- og anleggsbransjen, mens for olje- og gassnæringen er vekstforventninger revidert markert ned ettersom de positive effektene av oljeskattepakken stort sett er tatt ut. Videre forventes eksportveksten og offentlig etterspørsel å falle utover prognoseperioden. I årene fremover anslår derfor Norges Bank at veksten vil avta noe igjen.
Sysselsettingen holder seg på et høyt nivå, og etterspørselen i arbeidsmarkedet forblir forholdsvis sterk. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men har vist en svak økning det siste året – i stor grad som følge av at flere ukrainske flyktninger og nye masterstudenter som startet utdanningen under pandemien har registrert seg som arbeidssøkende, snarere enn en reell svekkelse i arbeidsmarkedet. Lønnsveksten er høy i år, og ventes å bli 4,7%. Imidlertid er den lavere enn fjoråret, og ventes å avta i årene fremover.
Norges Bank har to ganger overrasket med rentekutt, selv om økonomien viser moderat vekst og inflasjonen er over målet på 2 prosent. De begrunner det med at det høye rentenivået har en innstrammende effekt, og at de ikke ønsker å bremse økonomien mer enn nødvendig når de ser at inflasjonen vil bevege seg mot målet innen få år (~2028). Lavere lønnsvekst og økt produktivitetsvekst, bidrar til å dempe kostnadsveksten i norske bedrifter, og dermed demper inflasjonspresset. Det gir Norges Bank rom til å normalisere renten.
2.1. Inflasjon
Konsumprisene steg til 3,5 % i august, i tråd med Norges Banks prognoser. Derimot ble kjerneinflasjonen høyere enn Norges Banks forventning på 2,9 %, da den holdt seg på 3,1 % for tredje måned på rad. I tillegg hadde ikke Norges Bank hensyntatt reduksjon i barnehagepriser i sine prognoser, som trekker ned 12-månedersveksten med 0,4 prosentpoeng, og justerer man for denne effekten er kjerneinflasjonen 3,5 %. Man kan med andre ord si at barnehageprisene skjuler en høyere underliggende prisøkning. Prisene på forskjellige varer og tjenester trekker i begge retninger, som i sum gir en stabil prisvekst. For konsumprisveksten skiller strømpriser seg ut, som utgjorde 1,2 % fra juli til august. Økningen i strømpriser har vært særlig sterk på Østlandet, og år-til-år utgjør økningen hele 29,4 %.
Ser vi på utviklingen de foregående månedene, har bildet vært preget av svingninger i enkeltkategorier. I juli var det matvarepriser og overnattingstjenester som steg markant. I juni bidrar flybilletter til å trekke prisveksten opp, mens rabatter på klær og sko ga motsatt effekt. Over tid ser vi dermed en tendens til at kjerneinflasjonen har stabilisert seg litt over tre prosent.
Grafen viser utviklingen i inflasjon og kjerneinflasjon i Norge, siste 2 år. Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Høy inflasjon de siste par årene har virket som en støtdemper mot økte avkastningskrav og fallende verdier. Gårdeiere oppjusterer løpende kontrakter i januar med indeks fra enten oktober eller november. Justeringen inn i 2025 kom inn på 2,4-2,6%, en god del under de 5–7% man har hatt de siste årene. Norges Banks anslag for oktober og november 2025 er nå på henholdsvis 2,7% og 2,5%, og fallende ned mot 2% i prognoseperioden.
2.2. Renter
Etter en periode med stabile korte renter har 2025 bydd på volatilitet også i det korte rentebilde. Frem til midten av mars bidro signaler fra Norges Bank om at et rentekutt nærmet seg til at NIBOR falt fra rett under 4,70% ved inngangen til året til om lag 4,45% i midten av måneden. Nyheten om en klart høyere kjerneinflasjon enn ventet i mars bidro imidlertid til at rentene steg igjen, en utvikling som ble ytterligere forsterket da Norges Bank valgte å utsette det annonserte rentekuttet ved månedsskiftet. I juni gjennomførte derimot Norges Bank kuttet på 25 basispunkter, etter å ha holdt styringsrenten stabil på 4,50% siden desember 2023. At dette kom overraskende på markedet, ble tydelig reflektert i NIBOR, som falt 30 punkter på kort tid, fra 4,60% til 4,30%. Ved rentekuttet i september ble markedet også overrasket, og NIBOR falt med 10 punkter til 4,15%.
Rentebanen til Norges Bank indikerer nå et rentekutt hvert år de neste tre årene. Prognosen for styringsrenten er 3,2 prosent ved utgangen av 2028. I det korte bildet fremstår markedet noe mer haukete enn Norges Bank. Markedsprisingen justerte seg etter rentemøtet, og det prises ikke inn kutt før i mars neste år.
Lange renter har fortsatt å utvikle seg svært volatilt i 2025. I tillegg til norske forhold påvirkes NOK 5- og 10-års SWAP i stor grad av internasjonale utviklingstrekk, særlig i amerikansk økonomi. Nyheter knyttet til toll, og vurderinger rundt om dette vil virke inflasjonsdrivende eller vekstdempende for amerikansk økonomi, har i stor grad styrt retningen på de lange swaprentene. Videre har støy som nedgradering av amerikansk statsgjeld, ekspansiv finanspolitikk gjennom Trumps «big beautiful bill» og hans forsøk på å påvirke Federal Reserve bidratt til økt volatilitet i rentene. Siden midten av august har norske swaprenter steget med om lag 20 basispunkter. Dette skyldes dels signalene om at inflasjonsrisikoen holder tilbake rentekutt i USA, sterkere BNP-vekst enn ventet i Norge og oppjustering av rentebanen. Forwardkurven på 10-års SWAP viser en 10-årsrente om ett år på 4% og markedet forventer en flat utvikling i rentene.
Grafen viser utviklingen i renter, og markedets forventing til disse. Kilde: DNB Carnegie.